-
1 fuglenæb
beak, bill (of a bird),(se næb). -
2 ljuslogg
substantiv1. lysmåler (fugl m.m.)En ljuslogg är ett litet chip som sätts fast på fågeln, antingen på benet eller i form av en liten sele över ryggen. Om fågeln hittas igen kan chipet ge informationer om var t.ex. fågeln har övervintrat
Et fuglemåleapparat er en lille chip, som man sætter fast på fuglen, enten på benet eller som en lille sele hen over ryggen. Hvis man finder fuglen igen, kan chippen give informationer om hvor fx fuglen har overvintret -
3 fugl
sg - fuglen, pl - fugleпти́ца ж••hvérken fugl éller fisk — погов. ни ры́ба ни мя́со
* * ** * *(en -e) bird;(omtr) veal olives;[ gadens løse fugle] the women of the street;[ hverken fugl eller fisk] neither one thing nor the other; neither fish, flesh, fowl, nor good red herring;[ én fugl i hånden er bedre end ti på taget] a bird in the hand is worth two in the bush;[ jeg har hørt en fugl synge om det] a little bird told me;(fig) the bird had flown;[ det er bedst at lade den fugl flyve] you (etc) had better put that out of your (etc) head; you had better drop that idea;[ hun spiser som en fugl] she eats no more than a sparrow. -
4 air
eə 1. noun1) (the mixture of gases we breathe; the atmosphere: Mountain air is pure.) luft2) (the space above the ground; the sky: Birds fly through the air.) luft3) (appearance: The house had an air of neglect.) preg, utseende, mine4) (a tune: She played a simple air on the piano.) melodi2. verb1) (to expose to the air in order to dry or make more fresh etc: to air linen.) lufte2) (to make known: He loved to air his opinions.) lufte, slå frampå•- airbag- airily
- airiness
- airing
- airless
- airy
- airborne
- air-conditioned
- air-conditioner
- air-conditioning
- aircraft
- aircraft carrier
- airfield
- air force
- air-gun
- air hostess
- air letter
- airlift
- airline
- airliner
- air-lock
- airmail
- airman
- air pollution
- airplane
- airport
- air-pump
- air-raid
- airship
- airtight
- airway
- on the air
- put on airs / give oneself airsbris--------luft--------lufte--------låt--------melodiIsubst. \/eə\/1) luft, atmosfære2) luftning, vindpust, trekk, bris3) fly-, luft-4) ( gammeldags) pust5) ( skisport) svevappear out of thin air dukke opp fra intet, dukke opp som lyn fra klar himmelas light as air så lett som en fjærby air med flycastles in the air luftslottfree as air fri som fuglengive air to ( overført) utbre, luftegive somebody the air (slang, spesielt amer.) gi noen sparken, gi noen reisepass, behandle noen som luft, gi noen på båtenhave some fresh air trekke frisk luft, lufte segimpermeable to air lufttettusikkert, i det blåin the open air i friluft, i det fri, utendørs, under åpen himmellighter than air lettere enn luftenon the air (radio, TV) på luftentake the air trekke frisk luftvanish into thin air forsvinne som dugg for solen, gå opp i røykwalk\/tread on air sveve (av lykke\/begeistring)IIsubst. \/eə\/1) utseende, preg2) mine, holdningairs fornem mine, viktig mineairs and graces ( nedsettende) tilgjorthet, jålerioverlegenhetgive oneself airs eller put on airs skape seg, gjøre seg til, spille fornem, være fin på detIIIsubst. \/eə\/1) melodi2) arieIVverb \/eə\/1) ( i frisk luft) lufte, ventilere2) ( i varm luft) tørke (ved ovnen)3) ( om meninger) lufteair oneself gå ut og lufte seg, få litt frisk luftair out lufte -
5 bird
bə:d(a two-legged feathered creature, with a beak and two wings, with which most can fly: Kiwis and ostriches are birds which cannot fly.) fuglfugl--------jente--------pikesubst. \/bɜːd\/1) fugl2) ( jakt) fugl, vilt3) ( hverdagslig) (pussig) type, fyr, raring• she was a queer bird, they thought4) ( slang) jente, berte, ung dame, smårips5) ( slang) kjæreste, dame6) ( badminton) fjærball7) ( skyting) leirdue8) (britisk, slang) fengsela bird in the bush en eventualiteta bird in the hand et faktum, en realiteta bird in the hand is worth two in the bush en fugl i hånden er bedre enn ti på taketa little bird told me eller a little bird has it en liten fugl sang, ryktet forteller atbirds of a feather (folk) av samme ullabirds of a feather flock together like barn leker best, krake søker makebirds were tilting on the boughs ha slagsidedo bird sitte inne, soneearly bird morgenfuglgive somebody the bird ( slang) pipe ut noen avspise noen, gi noen sparkenhun ble pepet ut \/ hun fikk sparkenkill two birds with one stone slå to fluer i en smekkold bird gammel revpull the birds ha draget på damenestrictly for the birds helt uinteressant, for spesielt interessertethe bird is\/has flown (hverdagslig, også overført) fuglen har fløyetthe birds and the bees ( hverdagslig) blomster og bier ( overført) blomster og bier, hvordan barn blir tilthe early bird catches\/gets the worm morgenstund har gull i munn -
6 cushat
subst. \/ˈkʌʃət\/( skotsk dialekt) dss. fuglen ➢ wood pigeon -
7 dust
1. noun1) (fine grains of earth, sand etc: The furniture was covered in dust.) støv, pulver2) (anything in the form of fine powder: gold-dust; sawdust.) -støv, -pulver, -pudder, dryss2. verb(to free (furniture etc) from dust: She dusts (the house) once a week.) tørke støv (av)- duster- dusty
- dustiness
- dustbin
- dust-jacket
- dustman
- dustpan
- dust-up
- dust down
- throw dust in someone's eyesstøvIsubst. \/dʌst\/1) støv• a dust• what a dust!• make\/raise a dustvirvle opp støv, virvle opp en støvsky2) bråk, oppstyr• raise\/make\/kick up a dustlage bråk, lage oppstyr3) søppel, avfall4) pudder, pulver5) dryssdryss\/strø over litt mel6) ( overført) støv, aske7) ( slang) gryn, pengerallow the dust to settle ( overført) la situasjonen roe seg nedbite the dust bite i gressetearth to earth, (ashes to ashes) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blihumbled in\/to the dust ydmyket på det versteincoherent dust løst støvin dust and ashes i støv og askebe in the dust ligge i støvet, være ydmyketshake the dust from\/off one's feet ( overført) riste støvet av sine føtterthrow dust in someone's eyes kaste blår i øynene på noenIIverb \/dʌst\/1) støve ned, støve til, gjøre støvete2) bestrø, (over)strø, pudre3) tørke støv (av)4) ( om fugler) bade seg i støvdust off børste av seg støvet, riste (klær)dust somebody's jacket ( hverdagslig) gi noen juling -
8 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
9 flirt
flə:t 1. verb((often with with) to behave (towards someone) as though one were in love but without serious intentions: She flirts with every man she meets.) flørte/kokettere/leke med2. noun(a person, especially a woman, who behaves in this way.) flørt, kokette- flirtatious
- flirtatiouslyflørteIsubst. \/flɜːt\/1) ( også person) flørt2) sleng, rykk, hastig kastIIverb \/flɜːt\/1) flørte, leke, kokettere2) vifte med, vippe medflirt with kurtisere, beile til, kokettere medflirt with something flørte med noe, leke med noejeg leker med tanken \/ jeg flørter med tanken -
10 fold
I 1. fould verb1) (to double over (material, paper etc): She folded the paper in half.) brette, legge sammen, folde, false2) (to lay one on top of another: She folded her hands in her lap.) legge (hendene) oppå hverandre, folde (hendene) i bønn3) (to bring in (wings) close to the body: The bird folded its wings.) slå (vingene) sammen2. noun1) (a doubling of one layer of material, paper etc over another: Her dress hung in folds.) brett, fold2) (a mark made especially on paper etc by doing this; a crease: There was a fold in the page.) brett, fold•- folded- folder
- folding II fould noun(a place surrounded by a fence or wall, in which sheep are kept: a sheep fold.) kve, innhegningbrette--------fold--------folde--------lukke--------slutte--------stengeIsubst. \/fəʊld\/1) kve, innhegning2) flokk3) ( overført) flokk, menighetreturn to the fold ( også overført) være tilbake i flokken, komme hjem til sine egneIIsubst. \/fəʊld\/1) fold, lag, rynke2) brettekant3) (papir)brett4) ( om dal) sving, buktning, krok5) ( i fjell) senkning6) foldet gjenstand, foldedør7) ( geologi) fold8) ( teknikk) falsIIIverb \/fəʊld\/sette i kveIVverb \/fəʊld\/1) brette (sammen), folde (sammen)2) slå sammen, klappe sammen3) kunne brettes, kunne foldes4) kunne klappes sammen, kunne slås sammen5) pakke inn, innhylle, svøpe6) ta (i armene)7) (hverdagslig, om organisasjon eller foretagende) gå dukken8) ( om teaterstykke) tas av plakaten9) ( i poker) kaste seg11) ( hverdagslig) gi seg, gi etter, sluttefold back bøye (inn)fold in(to) ( matlaging) vende inn, røre inn, blande forsiktig innfold one's arm about\/around legge armen rundt, slå armen rundtfold one's arms legge armene i korsfold one's hands folde hendenefold someone in one's arms legge armene rundt noen, ta noen i armene sinefold someone to one's heart trykke noen til sitt brystfold up klappe sammen, slå sammen( om mennesker) klappe sammen, falle sammen, bryte sammen( overført) gå dukken, stenge, slutte( hverdagslig) kunne foldes sammen, kunne legges sammen -
11 identify
1) (to recognize as being a certain person etc: Would you be able to identify the man who robbed you?; He identified the coat as his brother's.) identifisere, kjenne igjen2) (to think of as being the same: He identifies beauty with goodness.) betrakte som ensbetydende med•- identify with
- identify oneself with / be identified withidentifisereverb \/aɪˈdentɪfaɪ\/1) identifisere, kjenne igjen• could you identify your umbrella among a hundred others?2) identifisere, oppfatte som identisk3) fastsette, bestemme• can you identify which group this fish belongs to?identify oneself legitimere seg• can you identify yourself?identify something\/someone with forbinde noe\/noen med, assosiere noe\/noen medidentify with identifisere seg med -
12 roc
subst. \/rɒk\/( arabisk mytologi) fuglen Rokk -
13 ruffle
(to make wrinkled or uneven, especially hair, feathers etc: The wind ruffled her hair; The bird ruffled its feathers in anger.) rufse opp; bruse med fjærenebuste--------slagsmålIsubst. \/ˈrʌfl\/1) rysj, rynkekappe, volang2) ( zoologi) fjærkrage (på fugl), hårkrage (på pattedyr), fjærpryd3) ( anatomi) kryss4) krusning5) irritasjon, ergrelse6) bråk, opptøyer, tumult7) oppstyr, røre, oppstandelse8) vibrerende trommevirvelIIverb \/ˈrʌfl\/1) ( om hår e.l.) rufse opp\/til, ruske i, pjuske\/buste til, bringe i uorden2) bruse med fjærene, puste\/blåse opp3) (om vann, sjø) kruse (seg), lage krusninger4) opprøre, sette i bevegelse, gjøre urolig5) ( kortspill) stokke, blande6) bla raskt igjennom7) ( overført) irritere, ergre, forarge8) bringe ut av fatning9) lage rysjer\/folder, rynke, forsyne med rysjer10) slå en vibrerende trommevirvelbe ruffled bli støtt, bli bragt ut av fatning komme i harnisk, bruse oppruffle someone's temper ergre\/forarge noen, irritere noenruffle someone's feathers ( hverdagslig) ergre noen, forarge noen, irritere noenruffle up fare opp, bruse opp bli støtt -
14 settle
'setl1) (to place in a position of rest or comfort: I settled myself in the armchair.) anbringe, sette (seg) til rette2) (to come to rest: Dust had settled on the books.) legge/senke seg3) (to soothe: I gave him a pill to settle his nerves.) berolige4) (to go and live: Many Scots settled in New Zealand.) slå seg ned, bosette seg5) (to reach a decision or agreement: Have you settled with the builders when they are to start work?; The dispute between management and employees is still not settled.) avgjøre, slutte forlik6) (to pay (a bill).) gjøre opp•- settler
- settle down
- settle in
- settle on
- settle upbetale--------etablereIsubst. \/ˈsetl\/forklaring: høyrygget trebenk med armlener, ofte med et rom under setetIIverb \/ˈsetl\/1) legge til rette, hjelpe til rette, få i orden, installere2) kolonisere, slå seg ned i3) bosette seg, slå seg ned, sette bo4) sette seg til rette, slå seg ned5) hjelpe til å etablere seg, hjelpe til å sette bo6) se til å få gift, gifte bort7) plassere, anbringe8) avgjøre, gjøre slutt på, bilegge9) ordne, avklare, klare opp i, fikse• I'll settle him!10) roe, berolige, få til å stabilisere seg11) betale, gjøre opp• will you settle for all of us?12) bestemme, fastsette, avtale13) ( om bevingede dyr) slå seg ned, sette seg14) bre seg, legge seg15) bli fast, bli hard, bli tørr, stivne16) gjøre tørr, gjøre fast, gjøre hard18) (om hus, grunnvoll e.l.) sette seg, synke19) få til å legge seg, la synke til bunnensettle (up) accounts gjøre oppsettle (up) a debt betale ned en gjeldsettle down bosette seg, slå seg nedslå seg til roda hun fylte 60, slo hun seg til ro etter et hektisk livsette seg til rette, slå seg nedde satte seg ned for å ta en prat etablere seg, innrette segroe seg, stabilisere seg, legge segsettle down in life finne seg til rette i tilværelsensettle down to married life gifte segsettle down to something begynne med noe, komme inn i noesettle for nøye seg med bestemme seg forsettle in (flytte inn og) komme i ordensettle on bestemme seg for• which of the bags have you settled on?( om sykdom) slå seg på, sette seg (fast)settle one's affairs ordne opp i sakene sine beskikke sitt hussettle oneself slå seg ned, slå seg til ro, sette seg til rettebosette seg, slå seg ned, sette bo roe segsettle oneself to bestemme seg for å, sette i gang med åsettle somebody in hjelpe noen med å flytte inn og komme i ordensettle something on somebody ( jus) båndlegge noe til fordel for noensettle up gjøre opp, skvære opp -
15 spread
past tense, past participle; see spreadutstrekningIsubst. \/spred\/1) utbredelse, utbredning, spredning2) utstrekning, omfang, spenn3) ( hverdagslig) festmåltid4) pålegg (som smøres på)5) sengeteppe, duk (til bord)6) (amer.) ranch, landeiendom7) ( luftfart) vingebredde8) (to motstående sider i bok, avis e.l., eller del av disse) oppslag, to-sider, dobbelside9) ( handel) differanse (mellom to priser, satser e.l.)middle-age spread eller middle-aged spread ( hverdagslig) alderstillegg, forklaring: øking i hofte- og livvidde hos middelaldrende personerII1) bre ut, strekke ut, legge ut, folde ut, brette ut, spenne ut, spile ut2) stryke, smøre, bre, dekke3) ( overført) spre, føre videre, fordele4) spre seg, gripe om seg, strekke seg (utover)5) være smørevillig -
16 tuck
1. noun1) (a fold sewn into a piece of material: Her dress had tucks in the sleeves.) (sydd) legg2) (sweets, cakes etc: Schoolboys used to spend their money on tuck; ( also adjective) a tuck shop.) godterier, søtsaker, snop2. verb(to push, stuff etc: He tucked his shirt into his trousers.) stikke, stoppe, stappe- tuck infold--------leggIsubst. \/tʌk\/1) ( håndarbeid e.l.) fold, legg, plissé, rynke, opplegging, oppbrett2) ( hverdagslig) godter, søtsaker, kaker3) ( sport) hoftebøyning (med knærne bøyd og nært brystet, ofte med hendene om knærne)4) ( sjøfart) låring5) kraft, futt, tæl, energi, peppIIsubst. \/tʌk\/(amer., hverdagslig) se ➢ tuxedoIIIverb \/tʌk\/1) putte, stikke (vekk), gjemme (bort)2) proppe, stappe, stoppe, dytte, stikke, putte3) ( håndarbeid) rynke, folde, plissere4) ( håndarbeid) brette inn, brette opp, sy legg i, legge legg ituck away gjemme bort, stikke unna, skjule ( også tuck in) gafle i seg, legge i seg, lange i seg, sette til livs ( også tuck in) legge bort, pakke inn, sette vekktuck in stappe inn, stappe ned brette inn, brette opp ( hverdagslig) legge i seg, sette til livs, ta for seg tulle inn, stappe godt rundttuck into legge i seg, gå løs påtuck one's tail stikke halen mellom beinatuck up brette opp, folde oppdra opp, trekke opp -
17 wag
wæɡ 1. past tense, past participle - wagged; verb((especially of a dog's tail) to (cause to) move to and fro, especially from side to side: The dog wagged its tail with pleasure.) logre, riste på2. noun(a single wagging movement: The dog's tail gave a feeble wag.) logring, ristingsvingeIsubst. \/wæɡ\/1) logring2) vifting, svinging, virring3) spøkefugl, skøyer4) (austr.) skulkerIIverb \/wæɡ\/1) logre, vifte (med), riste, svinge• don't you wag your finger at me!2) ( hverdagslig) vralte3) (austr.) skulkethe tail is wagging the dog ( overført) det er halen som logrer med hunden (det er de underordnede som bestemmer)wag along vralte i veiwag one's chin\/tongue ( overført) sladre, fare med løst snakk -
18 pip
[pib] sb.-pet, = -репе писк, чириканье -
19 baske
* * *vb flap;[ fuglen baskede med vingerne] the bird flapped its wings;T (dvs eftertrykkeligt) with a vengeance. -
20 fri
1) свобо́дный; неограни́ченный; неза́нятыйháve fri — быть свобо́дным
2) беспла́тный; дарово́йfri ádgang — свобо́дный вход
* * *clear, free, loose, off, propose, time off, unoccupied* * *I. adj free;(om taxa etc) for hire;( om fodboldspiller: udækket) available;(se også frit);[ med sb:][ have en dag fri] have a day off;[ fri kærlighed] free love;[ fri næring] trade not subject to licence;vilje);[ med vb:][ bede sig fri] ask for a day (etc) off;[ blive fri for], se ndf;[ give ham fri] give him the day (, the morning etc) off;[ gå fri], se gå;[ have fri] have the day (, evening etc) off;[ lad os holde fri for i dag] let's call it a day;[ holde fri af] keep clear of;[ slippe fri] escape,( for straf, pligt også, T) get off, be let off;[ tage fri] take time off ( fx they took time off from the conference to see the sights), take a day (, an evening etc) off,[ jeg vil hellere være fri] I would rather not;[ må jeg være så fri at spørge?] may I take the liberty of asking?[ være for fri over for] be too familiar with;[ med præp og som:][ fri af](mar) clear of;[ fri for] free from ( fx troubles, pain, dust),( befriet for) free of ( fx the roads are free of snow; the harbour is free of ice; at last I am free of her);( fritaget for) exempt from ( fx taxation), free of ( fx tax, duty), excused from ( fx attendance at a meeting);(dvs undgå) avoid,( blive af med) get rid of;[ blive fri for at] be excused from -ing;( om pligt, straf også, T) be let off -ing ( fx he was let off washing up);[ må jeg være fri for dine dumme bemærkninger!] none of your stupid remarks![ i det fri] in the open (air);[ en dag i det fri] a day out;[ fri som fuglen i luften] free as air.II. vbIII. vb( frigøre) (set) free, deliver;[ Gud fri mig!] good gracious![ fri os fra det onde] deliver us from evil.
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Vogel — 1. A Fôglar diar so êder sjong, gung a Kâter iar inj aauer a dik me (wegh me üüb a Dâi). (Amrum.) – Haupt, VIII, 351, 19. Die Vögel, die so früh singen, mit denen geht die Katze über den Deich (am Tage weg). 2. A grosser Vogel braucht a gross… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Oosterschelde (Schiff) — Die Oosterschelde auf der Kieler Woche 2005 Die Oosters … Deutsch Wikipedia
Oosterschelde (goélette) — Oosterschelde Autres noms Fuglen, Sylvan Équipage 14 marins Gréement Goélette à trois mâts (à hunier) Débuts … Wikipédia en Français
Fugl Føniks — er et fabelvæsen, som omtales af de gamle grækere som en ægyptisk fugl, der er symbol på udødeligheden. Fuglen lignede en hejre og var ofte motiv på de romerske kejseres mønter. Efter sagnet, hos grækerne, levede kun et enkelt eksemplar af fuglen … Danske encyklopædi
Malk de Koijn — is a Danish rap group formed in 1993, known for their innovative use of the Danish language. The group has 3 members, Tue Track (rap, keyboard turntables), Blæs Bukki (rap keyboards) and Geolo G (rap). Contents 1 Biography 2 Discography 2.1… … Wikipedia
Fosheim — Minken Fosheim (* 20. März 1956 in Oslo) ist eine norwegische Schauspielerin und Kinderbuchautorin. Seit Ende der siebziger Jahre wirkte sie zunächst in Literaturverfilmungen mit, die der staatliche norwegische Fernsehsender NRK ausstrahlte. So… … Deutsch Wikipedia
Minken Fosheim — (* 20. März 1956 in Oslo) ist eine norwegische Schauspielerin und Kinderbuchautorin. Seit Ende der siebziger Jahre wirkte sie zunächst in Literaturverfilmungen mit, die der staatliche norwegische Fernsehsender NRK ausstrahlte. So übernahm sie… … Deutsch Wikipedia
Oosterschelde (goelette) — Oosterschelde (goélette) Oosterschelde Gréement … Wikipédia en Français
Kukuk — 1. Am funfzehnten April der Kukuk singen soll und müsst er singen aus einem Baum, der hohl. – Schmitz, I, 171. 2. Besser einen Kukuk in der Hand, als ein Falk über Land. – Reinsberg IV, 13. 3. De Kukuk und de Achternagel, dat sünt de rechten… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
List of works by Søren Kierkegaard — This article is a list of works by Søren Kierkegaard.A D* Armed Neutrality, and An Open Letter; with relevant selections from his journals and papers. :* trans. Howard V. Hong and Edna H. Hong with background essay and commentary by Gregor… … Wikipedia
Ragnvald Skrede — (born April 24 1904 in Vågå, died 1983) was a Norwegian author, journalist, literature critic and translator.Bibliography* Tarjei Vesaas ndash; biography (1947) * Det du ikkje veit ndash; poetry (1949) * I open båt på havet ndash; poetry (1952) * … Wikipedia
